Det er tidlig morgen, langt ute i bushen i Zimbabwe, og jeg er på vei inn portene i verkstedet med hodet fullt av ting vi må få gjort denne dagen. Jeg treffer det flotte arbeidsteamet som allerede har vært der en god stund. De har allerede samtalt, ledd og delt liv. Jeg begynner umiddelbart med å gi beskjeder og kjører på. En av de eldre i gruppen ser lunt på meg, løfter armene og klapper i hendene som de alltid gjør ved sine rutinehilsener både morgen, middag og kveld. «Mangwanani. Mamuka sei» - hilser han. (God morgen. Hvordan våknet du opp....) Jeg kan le av meg selv nå i ettertid, men der og da pekte han på noe viktig da han «arresterte» den 26 år gamle uerfarne meg, midt i mitt stress, og samtidig lærte meg en viktig lekse: Å kommunisere og koble med mennesker før oppgaver fordeles og program blir gjennomgått.
Selv med denne lærepengen, så trumfer allikevel ofte min personlige stil det jeg vet så inderlig godt, og feil gjentar seg, som for eksempel sist helg når jeg traff på en tidligere kollega og jeg bare pratet i vei. Jeg stilte få spørsmål og viste dessverre liten interesse for å lytte. Så var plutselig tiden vår ute, og jeg stod igjen med en veldig dårlig feeling. Visste jo mye bedre, men kjente jeg feilet i kommunikasjonen. Nå er det kanskje en trøst at jeg la merke til det og er problemet bevisst, men enda viktigere å komme seg videre.
Hvordan er det for deg i jobb med kollegaer, i møte med din leder eller de du er leder for? Og med den du eventuelt deler livet med, med venner og familie? Hos de som har barn går kanskje tankene til samtaler eller kommunikasjon som ikke helt gikk som vi tenkte eller hadde håpet. Hva er nå dette, og hvorfor skjer det? Har du som meg lurt på hvorfor ikke folk skjønner det du mener, forstår dine motiver og det du forsøker å formidle? At det nærmest kan ha motsatt effekt, og at det vi sier i verste fall kan støte folk bort og ikke får formidle som ønsket?
John C. Maxwell har skrevet en meget interessant bok med tittelen «Everyone Communicates, Few Connects (ECFC).»1 Boken er i sin helhet viet dette vanskelige området rundt samspill og kobling med andre mennesker gjennom vår kommunikasjon.
- «Connecting is the ability to identify with people and relate to them in a way that increases your influence with them.”2 – John C. Maxwell
På bakgrunn av dette må jeg, og kanskje du også, kontinuerlig minnes på og jobbe med vår kommunikasjon og forståelse slik at koblingen er plass. Den gode nyheten er at dette går an å videreutvikle, og det er mitt hovedfokus denne høsten. Her er 5 områder jeg har plukket med meg bare fra det første kapittelet i ECFC – og som jeg reflekterer over. Kanskje kan det også være noen punkt og refleksjonsspørsmål her som også utfordrer deg og hjelper til å koble med andre?
# 1 – Start med din holdningen til andre
En holdning som strekker seg utover de oppgavene som skal gjøres, men at vi ser menneskene rundt oss. At vi ser verdien i alle, lytter og erkjenner at vi kan lære noe fra alle rundt oss. Alle har noe å gi.
Refleksjon/oppgave:
Hvordan verdsetter du alle menneskene rundt deg?
# 2 – Snakk mer om den andre, mindre om deg selv
Der kom den! For å hjelpe på dette kan du, om du vet hvem du skal møte, forberede deg på noen spørsmål du vil stille. Er det ikke planlagt, så kan vi skru på nysgjerrigheten som et hjelpemiddel der og da.
Refleksjon/oppgave:
Hva vil du gjøre for å utvikle nysgjerrigheten og viljen til å lytte og lære fra andre?
# 3 – Ta deg selv mindre høytidelig
«Get over yourself.» Det har jeg hørt utrolig mange ganger i undervisning fra kommunikasjonseksperten og taleren Maxwell, men det sitter så dypt og vi tar oss selv så utrolig høytidelig. Spesielt når vi skal kommunisere med en gruppe eller en større forsamling. Vi blir opptatt av oss selv og hvordan vi skal ta oss ut. Hva andre mener om oss, mer enn det viktigste: Å koble med de som hører på.
Refleksjon/oppgave:
Hva kan du gjøre for å ta deg selv mindre høytidelig og fokusere mer på de du kommuniserer med?
# 4 – Ha mot til å endre på det du kan
Kan vi endre oss? Jeg synes «Sinnsrobønnen» er forbilledlig god som utgangspunkt for en refleksjon over et skille mellom det vi kan ta tak i, det vi kan endre, og hva som ligger utenfor vår kontroll.
«Gud, gi meg sinnsro til å akseptere de ting jeg ikke kan forandre,
mot til å forandre de ting jeg kan, og forstand til å se forskjellen.» – Reinhold Niebuhr
Refleksjon/oppgave:
Hva kan du endre, og hva er utenfor din kontroll?
# 5 – Si unnskyld når du tråkker feil
I en utviklingssamtale sist uke hvor jeg delte om feiltrinn/erfaringen som et eksempel for læring fikk en utfordring i retur: «Ta tak i det med en beklagelse og erkjennelse over egen situasjon». Det var ikke lett, men var befriende å gjøre det. Samtidig er kostnaden så høy med å gjøre dette, så sjansene er gode for en slik praksis kan ha en oppdragende effekt og bli til læring over tid.
Refleksjon/oppgave:
Hvem opplevde sist at du bare kjørte over i samtalen/kommunikasjonen? Er det noen som kunne trengt en oppfølgingssamtale, beklagelse eller bare en melding fra deg i dag?
Bruk gjerne kommentarfeltet under og gi din tilbakemelding på dette om du har noe av verdi som kan tilføre verdi både tilbake til meg og til andre.
Av Jon Løvland, 14.09.21
Kilde:
1 Maxwell, J. C. (2010). Everyone Communicates, Few Connects. Harper Collings Leadership, Nashville, Tennessee, USA
2Ibid. (s.3)
Takk for din påmelding!