Stolthet står som en motpol mot ydmykhet og lærevillighet. Når vi møter andres stolthet eller mangel på vilje til å lære og ta til seg ny innsikt snuser vi det opp øyeblikkelig. Det er ikke tiltrekkende, tillitsvekkende eller på noen måte inviterende i sin natur. Det skyver andre bort og gjør at de står alene tilbake. Samtidig er det viktig å huske at det merkes på akkurat samme måte hos oss om vi lar stoltheten trumfe vår innstilling og daglige praksis.
"Pride is concerned about who’s right. Humility is concerned about what’s right."1 – Ezra Taft Benson
Stolthet har mange negative virkninger, og Maxwell lister opp en rekke av de: «Skylde på andre, nekte skyld, et lukket sinn, stahet, usikkerhet og isolasjon.»5 Disse holdningene og praksisene er ikke mulig å kombinere med bokens tema om å snu feiltrinn til verdifull læring. Det er det kun en ydmyk tilnærming som vil gjøre for oss.
"Remember, it’s the finish, not the start, that counts the most in life."2 – John C. Maxwell
Jeg er nå på en tretten ukers reise gjennom boken "Sometimes you win, sometimes you learn". "Humility, the Spirit of Learning"3 er andre kapittel i boken og det danner refleksjonsgrunnlaget for bloggen denne uken. Her er 5 måter4 en ydmyk holdning vil hjelpe oss frem til nyttig læring. Hvilken av disse er mest nyttig for deg å fordype deg i og jobbe videre med?
# 1 – Ydmykhet gjør at vi i større grad kan eie et sant perspektiv på oss selv og livet
"Humility does not mean you think less of yourself. It means you think of yourself less."5 – Ken Blanchard
Det er ikke lett å ha et sant bilde av seg selv, men det finnes gode verktøy og ikke minst mennesker rundt oss vi kan få hjelp av. Noen ganger er det vanskelig å avsløre prosessene, da de ofte går på innsiden, i tankene. Det handler ofte om hva vi tenker om oss selv, om tilbakemeldingene vi får eller hva andre sier om oss. Det kan bygge oss opp eller rive ned. Det kan gi enten et rett eller falskt bilde å bygge livet på.
Refleksjon:
Vil mennesker rundt deg si du har et sant eller usant perspektiv på deg selv og livet?
# 2 – Ydmykhet gjør at vi lærer og utvikler oss i møte med nederlag
"Success lies not in eliminating our troubles and mistakes but in growing through and with them."5 – John C. Maxwell
Den beste måten å lære fra feil og nederlag er å ta en pause, tenke lange tanker og reflektere nøye. Uten refleksjon og god tid til å tenke over våre erfaringer fra det som skjer blir det liten reell læring. Et ydmykt møte med sine erfaringer derimot gjør at læring er mulig.
Refleksjon:
Ser du tap og nederlag som en mulighet til læring, eller bare som akkurat tap og nederlag?
# 3 – Ydmykhet tillater oss å gi slipp på perfeksjon og heller holde fast i nye muligheter
Jeg kan nok kjenne meg igjen i situasjoner hvor det ble viktigere å holde fast og hevde sin rett, enn å slippe taket og la det gå. Det kan være med både meninger eller ønske om perfeksjon og at ting må gjøres akkurat som vi selv vil ha det og mener det best. Men er det slik at vi alltid selv vet best? Tenk om vi fikk øynene opp for at både medarbeidere og teamet rundt oss kan tilføre mer og åpne for nye muligheter, om vi bare kunne gi slipp.
Refleksjon:
Står dine krav til perfeksjon i veien for læringsmulighetene?
# 4 – Ydmykhet tillater oss å få det beste og meste ut av våre feiltrinn
"When we’re humble, we are open to seeing our mistakes as possibilities for innovation and success."6– John C. Maxwell
Maxwell peker i boken på at det er utallige eksempler på forskere og i vitenskapen hvor tilfeldigheter eller ulykker har vært en drivende kraft i innovasjon og nyskaping. Det er interessant med tanken på at vi muligens da tør å se innover egne liv og med ydmykhet lære fra feil. Muligens oppdager vi ting vi ellers aldri ville sett eller innovasjon som ellers aldri ville skjedd.
Refleksjon:
Hvilke feiltrinn har du lært mest fra, og fra hvilke lot du muligheten gå i fra deg?
# 5 – Ydmykhet gjør at de gode blir enda bedre
Det nevnes flere eksempel i boka fra sportens verden, om spillere som blir satt på benken. Og rett som det er kommer det eksempler i media på spillere som må veien om benke etter at de tabbet seg ut med dårlige holdninger, sene og fuktige opphold på byen eller andre hendelser. Selv om de av mange, og av seg selv, oppleves uunnværlige i startoppstillingen, opplever de å bli trukket fra lagoppstillingen eller starter på benken. Disse rundene gjennom ydmykhet og ettertanke gjør at de ihvertfall får en mulighet til å utvikle seg og bli en enda bedre versjon av seg selv, samt mer nyttig for laget.
Refleksjon:
Tar du din rolle eller posisjon i teamet for gitt? Preger ydmykhet og teamfølelsen din innsats eller er du blitt så stor at du bare gjør som du vil? Er benken, utelatelse fra teamet eller blir tap av plass på permanent basis det neste? Hva velger du?
Bruk gjerne kommentarfeltet under og gi din tilbakemelding på dette om du har noe som kan tilføre verdi både tilbake til meg og til andre som kan gjøre seg nytte av dette.
Du kan signere opp og motta mail med link til ukebloggen nederst på siden her.
Av Jon Løvland, 14.11.23
Kilde:
1Maxwell, John C. (2013) Sometimes you win – sometimes you learn, (s.20) Hachette Book Group, Inc, New York, USA
2 Ibid, (s.22)
3 Ibid, (s.19-36)
4 Ibid, (s.25-31)
5 Ibid, (s.25)
6 Ibid, (s.30)
Takk for din påmelding!